Norge må forberede seg på krig, ifølge regjeringen. PST mener at det er sannsynlig med sabotasjeaksjoner på norsk jord allerede i 2025. Hva betyr dette for beredskapen til regionens næringsliv, og hvordan vil Næringsforeningen følge opp?
Før murens fall
Veldig mange av Næringsforeningens 2000 medlemsbedrifter vil ha nøkkelroller i en krisesituasjon, spesielt når det gjelder energi, mat og infrastruktur. Disse næringene har allerede en sterk kompetanse på sikkerhet og beredskap, og mye av dette er statlig regulert. At vi nå i praksis er tilbake der vi var før murens fall i 1989, altså med trusselbildet som den kalde krigen medførte, betyr imidlertid innskjerpinger. Som region må vi dessuten ta innover oss at vi vekker en spesiell interesse hos fiendtlige stater som ønsker oss vondt. Allerede har vi sett bekymringsfulle eksempler på hvordan energiinfrastruktur angripes og saboteres. Derfor kreves årvåkenhet fra oss alle. Kriseberedskap handler i hovedsak om å være forberedt på det uforutsette.
Både store og små
Det er viktig å minne om at alle typer bedrifter, også de små og mellomstore, er utsatte mål framover. Sabotasje handler ofte om å finne det svakeste og minst sikrede leddet i en verdikjede. Rammes for eksempel en mindre leverandør med knappe ressurser å bruke på sikkerhet og forebygging, kan det få betydelige følger for den større kunden. Leverandørbedrifter må ta dette på alvor og fokusere enda mer på sikkerhet og beredskapsplaner, ellers vil markedet skrumpe inn. Sikkerhetskravene fra kunder vil bli langt tøffere framover.
Politiets sikkerhetstjeneste bistår allerede en rekke bedrifter med risikovurderinger og sikkerhetstiltak. En typisk situasjon som vi her i Næringsforeningen kan oppleve er at en mindre bedrift som handler varer fra en risikostat, kan bli gjenstand for uønsket oppmerksomhet. De kan for eksempel be om å få komme på besøk til Norge med en større delegasjon, og oppgir besøk av dette firmaet som grunn. Vi viser dem alltid videre til PST for rådgivning.
Samarbeid
En annen typisk problemstilling for mange bedrifter gjelder ansettelser av mennesker fra stater som kan være fiendtlige, og som dermed direkte eller indirekte kan være en sikkerhetsrisiko. Poenget er at dagens sikkerhetspolitiske situasjon krever mer kunnskap og andre tilnærminger i bedriftene. Det er derfor Næringsforeningen til høsten etablerer den nye sikkerhetskonferansen og følger opp med en rekke andre aktiviteter som medlemmene skal ha stor nytte av. Også under Arendalsuka vil vi sette dette på dagsorden, blant annet med et møte om forsyningssikkerhet med overskriften «Vis kablene kuttes og rørene sprenges».
I tillegg samarbeider vi tett med regionale myndigheter. Næringsforeningen er en nettverksorganisasjon som gjennom systemene våre kan kommunisere raskt med et stort antall bedrifter og ansatte på mange nivåer i en uønsket situasjon. Statsforvalteren har en koordinerende rolle, og til høsten arrangeres kurs i totalberedskap for toppledere i næringslivet i Vatneleiren.
Denne regionen har for øvrig et stort fortrinn, og det er at vi har landets ledende miljø for samfunnssikkerhet og beredskap på universitetet, både når det gjelder forskning og utdanning. Oppbyggingen av dette fagfeltet gjør UiS unikt, både nasjonalt og internasjonalt, og det er viktig at næringslivet kan få adgang til denne kompetansen. Vi må skape flere arenaer for det!
Drift som normalt
Kriseberedskap handler om å være forberedt på det uforutsette. Sakte, men sikkert går det opp for oss at Europa har blitt et mindre trygt sted, og at vi står foran en helt ny sikkerhetspolitisk virkelighet. Forebygging og etterretning er de viktigste verktøyene, og den gjensidige avhengigheten mellom stat, kommuner, frivillige og ikke minst næringslivet står som stadig tydeligere. I en krisesituasjon kan mange bedrifter bli pålagt ulike oppgaver, mens en annen viktig samfunnsoppgave er å sørge for at flest mulig bedrifter er i stand til å drifte mest mulig normalt, på tross av at vi kan være under digitale angrep, at strømforsyningen kuttes eller annen infrastruktur rammes.
En viktig del av totalberedskapen er imidlertid den enkelte av oss. Vi husker alle den såkalte droneperioden i 2022 hvor fjernstyrte objekter ble observert rundt samfunnskritiske anlegg. På nordsiden av Rennesøy kjørte vi forbi en person som hadde parkert bilen på en høyde, med utsikt over Kårstø. Vi tok en ekstrarunde for å finne ut hva han holdt på med, noe som viste seg å være svært uskyldig.
Men vi må alle være årvåkne, og det skader ikke å ta den ekstra sjekkrunden.