Næringsforeningens fagråd for energierstatning har kartlagt energimerkingen på næringsbygg i Sør-Rogaland. De 50 verste byggene er funnet og identifisert. Overforbruket til «verstingbyggene» i både privat og offentlig sektor står for en stor andel av kommunenes totale strømforbruk.
– De 50 største byggene med energiklasse D eller dårligere hadde et strømforbruk tilsvarende 5 prosent av forbruket i hele Stavanger kommune, eller like mye som hele Hjelmeland kommune i 2024, sier Kristine Askeland, teamleder og energikoordinator i Lnett og medlem i fagrådet.
– Dersom vi får en 30 prosent reduksjon i strømforbruket til disse byggene så vil man kunne frigjøre kapasitet til 4200 boliger, eller frigjøre kraft til oppladning av 12.000 elbiler i ett år, sier Håkon Person, fagrådsleder og forretningsutvikler og seniorrådgiver i Multiconsult.
Mange ville høre mer om fordelene med å oppgradere energiklassen på næringsbygninger.
Tette «hullene i bøtta»
Det er altså mye kraft å spare på å energioppgradere store bygg med lav energiklasse. Å få flere store dårlige bygg opp på energiklasseskalaen vil kunne frigjøre kraft, kapasitet i strømnettet, og potensielt utsette utbygginger av strømnettet som skyldes kapasitetsmangel.
Det handler om å «tette hullene i bøttene før man kjøper enda flere bøtter».
– Vi ønsker ikke å bygge vindmøller og strømnett vi ikke trenger. Vi vil kun produsere energi vi faktisk trenger, og unngå overdimensjonering av infrastruktur og mulige feilinvesteringer, sier Askeland.
Hvordan kan «50-listen» motiveres til å gjøre de nødvendige tiltakene for å oppnå bedre miljømerking og redusere strømforbruket?
Snitt-energiklassen på store bygg er D, forteller Kristine Askeland i Lnett.
Konferanse og foredrag
Torsdag inviterte fagrådet og Næringsforeningen til konferanse på Rosenkildehuset.
I tillegg til foredrag fra Håkon Person og Kristine Askeland, snakket Andreas Poulsson, daglig leder i Base Property, om motivasjonsfaktorer for energioptimalisering.
Jan Peter Amundal i Enova ga informasjon om hvilke muligheter for støtteordninger for byggeiere og leietakere som finnes hos Enova.
Erik Evensen, teknisk sjef i Asko Rogaland, fortalte om hvordan Asko tenker og jobber for å optimalisere energiforbruket. Asko Rogaland har 3800 kvadratmeter med frys, og kjølerom på cirka 7200 kvadratmeter. I 2024 gikk cirka halvparten av strømforbruket til kjøl og frys.
Fredrik Gram i Entro Rogaland presenterte ulike enkle grep som kan redusere strømregningen til bygg.
Andreas Poulsson, daglig leder i Base Property.
Ulik motivasjon
– For en byggeier er den naturlige motivasjonen til å gjøre energioppgraderinger kommersiell, sier Andreas Poulsen, daglig leder i Base Property.
Noen av motivasjonsfaktorene er økt konkurransekraft overfor leietakere, krav fra leietakerne, leietakernes besparelse, trivsel, inneklima og arbeidsmiljø. I tillegg vil en oppgradering øke salgsverdien på bygget. Lavere energikostnader kan gi utbygger høyere leie. Mindre motivasjon og utbyggers omdømme og merkevarebygging er også en faktor. Andre faktorer er kommende krav og direktiver fra EU, samt potensialet bedre eller dårligere betingelser i banken.
– På nybygg og rehabilitering av bygg hvor man skal ha inn nye leietakere, kan man tikke av så og si alle motivasjonsfaktorene. I eksisterende bygg med lange leiekontrakter, er det kun krav, bankbetingelser, indre motivasjon og utbyggers omdømme som er motivasjonsfaktorer, sier Poulsen.
Eierne av store, gamle bygg med lange leiekontrakter er altså de vanskeligste å motiveres for å få investere for å få en bedre energiklasse.
Erik Evensen, teknisk sjef i Asko Rogaland.
Fagrådet hjelper bedrifter
– Fagrådets mål er todelt. I et samfunnsperspektiv er det viktig å frigjøre kapasiteten på strømnettet. Den enkelte bedrift kan også se gode forretningsmuligheter, bra business case. I tillegg vil dette kreve arbeid som igjen vil skape virksomhet. Det handler om å hjelpe bedriften samtidig som man hjelper samfunnet, avslutter fagrådsleder Person.
Fagrådslederen er interessert i å komme i kontakt med byggeiere og bedrifter som ønsker råd til å komme i gang.
– Fagrådet er tilgjengelig for spørsmål. Vi er veldig interessert i å høre fra byggeiere og leietakere og høre hva som skal til for å få til energioppgraderinger, sier Person.
Poulsson i Base Property poengterte også at det er vanskelig å holde oversikt over kommende krav og nye EU-direktiver.
– Det er en «skog» av krav der ute. Det er vanskelig å holde oversikt, og vanskelig å vite hva som skal til for å unngå at en bygning blir «stranded asset», sier Poulsson.
På norsk betyr stranded asset en eiendel som plutselig mister verdi på grunn av endringer - i markedet, eller at det er snakk om teknologisk utvikling eller andre endringer.